Kautokeino-opprøret

Om kvelden 7. november 1852 drar 57 kvinner, menn og barn fra tamrein og telt på vidda. De er ute i rasende ærend, og flere av dem skal aldri komme tilbake. Først og sist i følget er Ole Somby og Aslak Hætta. I grålysningen neste dag når sledefølget Kautokeino. Her blir de møtt av kjøpmann Ruth og lensmann Lars Johan Bucht. Begge ser at samene er ute i truende oppdrag. Bucht griper en gjerdestaur når samene nærmer seg, men Aslak Hætta er raskere. De to barker sammen, og når Aslak får hjelp går lensmannen i bakken. Aslak biter nesen av Bucht, får tak i kniven hans og hogger til. Også Ruth går i bakken, og mannen som er opphav til så mye fyll og elendighet blant de mannlige samene får smake stokken av rasende samekvinner. Så er det presten, Fredrik Waldemar Hvoslef, sin tur til å møte sognebarnas vrede. Om kvelden er Ruth og Buch døde av skadene, mens presten er skamslått.